Masteroppgåver

Så er det fleire som har stilt seg same spørsmål som meg og skrive ei masteroppgåve om det. Eg har lese Ingunn Holmstad Haukeland si «Vil læreboka dø?». Link til oppgåva ligg her på masterbloggen.no. Ho har gjort éi grundig analyse innanfor eitt fag og eitt trinn, og slik vil eg óg gå fram i min master.

Hovedmålet for oppgåva var å analysere: «Hvilke medieforståelser dominerer i skolen i dag?» og ho ville sjå på «Hvordan er «boka» som medium for tiden omtalt, beskrevet og vurdert innenfor de tre feltene: skolepolitikken, pedagogikken og forlagene». Ingunn meinar det har oppstått eit konkurranseforhold mellom lærebok og digitale læringsressursar.

Metodane ho har brukt er dokumentanalyse, kvalitative intervju (halvstrukturerte intervju (Kvale 2006:72), og kalla semistrukturerte intervju (Østbye m.fl. 2002:102). «I bearbeidingen av intervjumaterialet har jeg brukt en fremgangsmåte sterkt inspirert av Giorgis analysemodell (Giorgi 1975 ifølge Kvale 2006:126).») og kvalitative innholdsanalyser.

«For å systematisere, forstå og problematisere lærebokas rolle i norsk skole før og nå, støtter jeg meg på Bourdieus begreper og teori om relasjonelle perspektiver.»

Ingunn ser på skulen som eit samansatt område kor ein snakkar om tre spesialiserte felt:

– Det skulepolitiske feltet (konsumpsjonsfelt): «Skolepolitikken har det overordnete innholds-, organisasjons- og strukturmessige ansvaret for norsk skole. Skolepolitiske vedtak legger føringer for skolen, og som eksempel har den siste skolepolitiske reformen Kunnskapsløftet krevd store endringer i skolens innhold, struktur og organisering for grunnskolen og videregående opplæring. Slike endringer virker også inn på læreboka. Blant annet vil nye læreplaner endre innholdet i læreboka. Det kan også endre fokuset på læreboka og etterspørselen av den.»

– Det pedagogiske feltet (konsumpsjonsfelt) : «Pedagogikk rommer fagområdet didaktikk, ofte oversatt med undervisningslære (Østerud 2009:13). Læringsteori har hatt stor innflytelse på pedagogikken og på arbeidsformene i skolen (Østerud 2009:13). »

– Produksjonsfeltet til lærebøkene – forlaga (profesjonelle utøvere): «Forlagene produserer læremidler ut fra skolepolitiske føringer, som for eksempel nye læreplaner. Samtidig medvirker også elevmotivasjon og lærererfaringer (Johnsen 1999:8). I tillegg er det naturlig å tro at forlagenes krav om økonomisk gevinst også legger føringer for lærebokproduksjonen.»

Ingunn skriv om læreboka si historie, analyserar fire skulepolitiske dokument som er sentrale for utviklinga og innføringa av Kunnskapsløftet, ser på endringar i det norske pedagogiske feltet (frå behavioristisk læringsteori til sosiokulturell læringsteori),  intervjuar forlag og ser på kva som skiljer lærebok frå nettstad (her har ho fyrst og fremst sett på elevnettstadar, sjølv om nokre lærebøker har nettstad for båe lærar og elev. Eg trur eg heller vil sjå på dei for lærarar)

Under intervjua kom det fram at forlaga støtta opp under læreboka si sentrale rolle, og «at lærerne har stor innflytelse på forlagenes produktutvikling. For forlagene er det tydelig at lærerne fortsatt ønsker læreboka.»

«Bruddet med den doxiske forståelsen av læreboka og den nye teknologiens dominans i det skolepolitiske feltet fører til at lærebokas rolle i norsk skole ikke lenger er tatt for gitt. Læreboka har fått en usikker, nedprioritert rolle i skolepolitikken. Forlagene ønsker dermed å opprettholde feltets doxa. Dette viser igjen ved at fagnettstedene remedierer læreboka. I dag er det kun forlagene som legitimerer denne tidligere doxiske forbindelsen mellom boka og skolen.»

Ho konkluderer med at fagnettstadane bør sjåast på som del av læreboka – og ikkje ein sjølvstendig læringsressurs.

Ingunn avsluttar med ei oppfordring om vidare forskning på desse områda:

«Det ville vært interessant å se om lærebokas undervisning har endret seg etter at fagnettstedene åpner opp for økt bruk av det digitale. Bruker lærerne fagnettstedene tilhørende lærebøkene i norsk for Vg1 – studieforberedende program? I så fall, på hvilken måte brukes de, som en del av undervisningen på skolen eller til leksearbeid? Og brukes fagnettstedene nært knyttet opp mot læreboka og med høy grad av lærerstyring, eller brukes de mer tilfeldig basert på elevenes valg og ønsker? Svar på disse spørsmålene vil kunne si noe om lærernes valg og ønsker basert på deres medieforståelse.

Mine analyser viser at fagnettstedene i liten grad legger til rette for at brukerne selv kan skape, dele og distribuere informasjon, muligheter som nettmedier basert på Web 2.0.-prinsipper, tilbyr. I striden mellom forlagsbransjen og NDLA er det flere interessante og viktige problemstillinger å ta tak i for videre forskning.»

Eg må bli betre kjend med arbeidet til NDLA (Ingunn nemner NDLA i oppgåva si: «Av de 50 millionene ble 17 millioner fordelt til et nyopprettet fylkeskommunalt fellesprosjekt (Kunnskapsdepartementet 2006c). Prosjektet bærer navnet Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA). NDLA tilbød allerede høsten 2007 digitale læringsressurser i norsk og naturfag. I dag tilbyr de læremidler i en rekke fag, fortrinnsvis for Vg1. Nytt er at de lanserer NDLA 2.0 som tilbyr læringsressurser for flere fag, i nytt design og med funksjonalitet i tråd med Web 2.0 sine prinsipper (O´Reilly 2005).»)

Dette høyrest ikkje så bra ut: «Noe av lærestoffet blir testet ut i skolen før læreboka settes i produksjon. Som oftest er det forfatterne selv som tester ut deler av stoffet i sine klasser. Bodil Aschehoug trekker fram tre grunner til at ikke alt stoffet blir testet ut: 1) tidspresset i produksjonsprosessen, 2) forfatterne har lang erfaring og vet hva som fungerer for elevene; de trenger derfor ikke teste ut  og 3) forlagene ønsker å holde stoffet hemmelig på grunn av konkurranseforholdet (Bodil Aschehoug, intervju 27. februar 2007). »

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: